Spørsmål stilt til Mimir Kristjansson, Rødts førstekandidat fra Rogaland. Besvart av Per Emil Skjelbred, valgkampsekretær Rogaland, den 19.07.2021.
RØDT OM HELSEHJELP
1a Er du enig i at Abdollahi burde fått helsehjelp og behandling?
1b Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt?
Selvsagt burde Abdollahi fått helsehjelp. Enten du er statsborger eller asylsøker skal du ha rett til god helsehjelp i Norge.
RØDT OM ARBEID
2a Hva mener du om avveiningen mellom retten til arbeid og innvandringsregulerende hensyn?
2b Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt?
De asylsøkerne som venter på opphold, retur eller ikke er returnerbare skal selvsagt få jobbe når de er i Norge. Det er viktig særlig for å styrke deres eget selvbilde og det er også viktig som del av integrering for de som skal være i landet.
RØDT OM FAMILIESPLITTELSER
3a Hva mener du om avveiningen mellom å beskytte familierelasjoner eller prioritere de innvandringsregulerende hensyn?
3b Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt?
Vi skal ikke splitte familier og skylde på innvandringsregulerende hensyn. Dette er hjerterått og en praksis som det må bli slutt på.
RØDT OM RETTSSIKKERHETEN
4a Hva mener du personlig om avveiningen mellom å sikre rettssikkerheten eller prioritere innvandringsregulerende hensyn?
4b Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt?
Det er viktig å sikre rettssikkerheten til asylsøkere. Dagens praksis kan ikke fortsette. Rødt vil derfor erstatte UNE med en fullverdig rettsinstans for å sikre rettssikkerhet i klagesaksbehandling. Vi må også jobbe for å styrke rettssikkerheten til asylsøkere i hele prosessen.
RØDT OM AMNESTI
5a Mener du at ordningen bør utvides til å omfatte flere?
5b Bør ordningen gjøres permanent, slik at ureturnerbare asylsøkere kan regulariseres inn i samfunnet etter gitte kriterier?
5c Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt?
5a Selvsagt!
5b Ja.
RØDT OM BARN
6a Mener du avveiningen mellom menneskelige og innvandringsregulerende hensyn i disse sakene er riktig?
6b Mange tenker at det er feil at barn skal “straffes for” foreldrenes synder i slike saker. Hva tenker du om et slikt argument?
6c Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt?
6a Dagens praksis kan ikke fortsette. Barn som har vokst opp i Norge skal ikke sendes ut av landet på bakgrunn av teknikaliteter. Derfor er Rødt en varm forsvarer av at Mustafa skal få bli i Norge og at barns beste skal være det bærende prinsippet i saker som disse.
6b Arvesynd er ikke greit. Likevel mener jeg at det kan er feil å kalle dette for foreldres synder. Foreldrene var i en desperat situasjon, de gjorde kanskje noe som var feil. Uansett skal dette ikke ramme barna deres. Som nevnt over, barns beste skal legges til grunn.
RØDT OM TREDJELAND
7a. Mener du at vi bør fortsette å behandle asylsøknader lokalt i Norge og prioritere arbeidet med rask integrering?
Ja. Flere kommuner ønsker å ta imot flere asylsøkere og vi har god kapasitet i Norge. Det er også viktig å la hele prosessen foregå her for å tidligst mulig kunne starte integreringsarbeidet. La de få jobbe, gå på skole og delta i samfunnet.
RØDT’s PARTIPROGRAM
Asylpolitikken i Norge er en av de strengeste i Europa. Anbefalinger fra FN tilsidesettes, mennesker returneres til krig- og konfliktrammede land, papirløse går uten rettigheter i årevis, og barn sendes ut av landet av såkalte innvandringspolitiske hensyn. Asylsøkeres rettssikkerhet gjennom hele søknadsprosessen, fra registrering hos politiet, via saksbehandling i UDI til en eventuell anke i UNE, er gjennomgående for lav. Storsamfunnet har ansvar for å sørge for at rettighetene til flyktninger, asylsøkere og innvandrere blir overholdt, og at alle mennesker blir behandlet med verdighet.
Rekordmange mennesker har blitt drevet på flukt. Det er bare en liten del av flyktningene i verden som tar seg til Europa. De fleste som flykter, befinner seg i hjemlandet eller i et naboland. Gjennom Schengenavtalen, som Norge er en del av, er EU en festning mot flyktninger og innvandrere. Selv om det er fri bevegelse for arbeidsinnvandrere innenfor EU og EØS, er grensene rundt Europa i praksis stengt. På grunn av sin geografiske beliggenhet sitter Hellas og Italia med størstedelen av ansvaret for flyktningene som har reist over Middelhavet. Overfylte flyktningleire, med mange sårbare grupper, barnefamilier og enslige mindreårige, skaper uverdige forhold for mennesker på flukt. Kvinner på flukt er ekstra utsatte for ulike former for vold og overgrep.
Norge er et av få land som praktiserer tilbakekalling av statsborgerskap uten foreldelsesfrist. Det vil si at familier som har vært i landet i mange år, kanskje til og med generasjoner, og har bygget seg et liv her, står i fare for å bli statsløse eller for å bli sendt tilbake til et land der de har minimalt med nettverk, og der det kan være fare for deres liv.
For flyktninger er det også viktig å kompensere for at mange har vært tvunget til å avbryte utdanning og arbeid. Det trengs gode ordninger som gjør flyktninger og innvandrere i stand til å kunne ivareta sine rettigheter og plikter og bli en inkludert del av samfunnet, som rett til arbeid, norskopplæring og tolketjenester.
Rødt vil heller føre en politikk som fremmer inkludering og integrering framfor assimilering. Mennesker som kommer til Norge av ulike grunner, skal møte en inkluderende bolig-, arbeids-, skole- og utdanningspolitikk som sikrer at det er plass til alle, og som hindrer segregering.
De fleste innvandrere i Norge kommer fra andre land i Europa, som regel som arbeids-innvandrere. Deretter følger de som kommer fra land der det er krig og konflikt. Vi må snu den negative trenden med at stadig flere mennesker drives på flukt. Det er også viktig å arbeid mot krig, økonomisk ulikhet og andre forhold som driver mennesker på flukt.
RØDT VIL:
a. At menneskers rett til å søke asyl i Norge ikke skal hindres. Norge skal overholde sine menneskerettslige forpliktelser, som fastslår retten til å søke asyl, forsvare flyktning-konvensjonen og følge anbefalingene til FNs høykommissær for flyktninger.
b. Ikke sende flyktninger til internflukt i land som preges av krig og konflikt, og det såkalte rimelighetsvilkåret bør således gjeninnføres snarest.
c. Sikre asylsøkere fri rettshjelp, rettssikker asylsaksbehandling og en reell klagemulighet. Asylsaker skal aldri hurtigbehandles på norskegrensa.
d. Erstatte utlendingsnemnda (UNE) med en fullverdig rettsinstans slik som i våre naboland for å sikre rettssikkerhet i klagesaksbehandlingen. Som et minimum innføres det topartsprosess i behandlingen av klagesaker.
e. Trekke Norge ut av Schengen-avtalen og Dublinkonvensjonen.
f. Gi asylsøkere med avslag mulighet til å søke om oppholdstillatelse som arbeidssøker på lik linje med arbeidssøkere fra land utenfor EØS per i dag.
g. Benytte unntaksklausulen i Dublin-avtalen overfor land som ofte er første ankomstland i Europa pga. geografisk beliggenhet, (som Hellas og Italia), slik at ingen søkere blir returnert dit, og være en pådriver for å avlaste disse landene.
h. Stoppe dagens praksis for opphør av flyktningstatus.
i. Stanse praksis for rutinemessig internering og bruk av tvangstiltak overfor utlendinger som skal sendes ut av landet, deriblant avviste asylsøkere, i tråd med kritikken fra FNs torturkomité. Som et minimum må den totale tiden en utlending kan holdes internert, reduseres betraktelig.
j. At Norge skal øke antallet kvoteflyktninger minst i samsvar med FNs anbefalinger.
k. At Norge må ta et langt større ansvar for å bidra til at forholdene i flyktningleirene i og nært konfliktområder blir tryggere og bedre. De fleste flyktninger søker tilflukt i eget nærområde. Vertslandene for de største flyktningleirene i verden har lenge varslet at de sliter med både kapasitet og nødvendige ressurser.
l. Sørge for at asylmottakene drives av det offentlige eller av ideelle organisasjoner. Private velferdsprofitører skal ikke tjene penger på folk som har flyktet.
m. Arbeide grunnleggende mot krig, økonomisk ulikhet og andre forhold som driver mennesker på flukt.
n. Avskaffe den privatiserte løsningen for helsehjelp på Trandum, også for å unngå en uheldig dobbeltrolle der legen også gir en klar-til-fly-vurdering («fit-to-fly»). Videre å sørge for at det kommer på plass en god løsning for helsehjelp, der både fysisk og psykisk helse ivaretas. Personer som har behov utover ordinær helseoppfølging, skal ikke plasseres på Trandum.
o. Arbeide for regler som sier at det i framtidas skal være mulig å søke opphold i Norge for personer eller grupper som grunnet miljøtrusler i sitt nærområde må forlate det, såkalte miljøflyktninger. Arbeide for en tilleggsprotokoll i flyktningkonvensjonen som sier at klimaflyktninger kan få opphold på humanitært grunnlag.
p. Avvikle avtalen mellom EU og Tyrkia fordi den undergraver flyktningers rettigheter.
q. At Norge ikke skal reservere seg mot å ta imot flyktninger med funksjonsnedsettelser.