KrF

Spørsmål stilt til Olaug V. Bollestad og besvart personlig 05.08.2021.

Olaug V. Bollestad er landbruks- og matminister, andre nestleder i KrF og partiets førstekandidat fra Rogaland.

KRF OM HELSEHJELP
1a Er du enig i at Abdollahi burde fått helsehjelp og behandling? 
1b Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt? 

KrF har vært opptatt av at alle, uansett status på oppholdstillatelsen, skal ha tilgang på helsehjelp. Derfor fremmet vi i 2018 et forlag om helsehjelp for papirløse, slik Abdollahi var. Dessverre stemte Arbeiderpartiet og Senterpartiet ned forslagene sammen med Høyre og FrP. Jeg var en av forslagsstillerne for dette forslaget, og jeg er lei meg for at vi ikke fikk støtte fra de andre partiene til å sikre helsehjelp også til papirløse. Dette er et tema som har engasjert både KrF sentralt og KrF lokalt, selv om jeg som statsråd og stortingsrepresentant ikke kan gå inn og diskutere enkeltsaker.

KRF OM ARBEID
2a Hva mener du om avveiningen mellom retten til arbeid og innvandringsregulerende hensyn?
2b Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt? 

Vi vil gi lengeværende og ureturnerbare asylsøkere rett til arbeid, skolegang og ordinær helsehjelp. KrF har vært opptatt av at også asylsøkere ikke blir passivisert mens de venter på sin behandling av asylsøknaden sin. Derfor har vi sagt at introduksjonsprogrammet og norskopplæringen må starte med én gang man kommer på mottak, og integreringsarbeidet skal styrkes. Vi ønsker i større grad enn i dag å involvere frivilligheten, idrettsbevegelsen og tros- og livssynsamfunnene i hverdagsintegreringen, og vil at frivillige organisasjoner skal jobbe med integrering også på mottakene. KrF har fått gjennomslag for en amnestiordning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har vært mer enn 16 år i landet. Dette var svært viktig for oss å få gjennomslag for, og vi mener ureturnerbare asylsøkere og flyktninger raskere bør få mulighet til å jobbe enn i dag. Her er både jeg og KrF tydelige. Vi ønsker at asylsøkere som har sannsynliggjort sin identitet, og asylsøkere fra land med høy innvilgelsesgrad, skal få midlertidig arbeidstillatelse mens asylsøknaden behandles.

KRF OM FAMILIESPLITTELSER
3a Hva mener du om avveiningen mellom å beskytte familierelasjoner eller prioritere de innvandringsregulerende hensyn? 
3b Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt? 

KrF har vært opptatt av at barn ikke skal bøte for foreldrenes feil, og at lengeværende asylsøkere bør få opphold i Norge. Vi vil ta utgangspunkt i barnets beste og legge stor vekt på barnas situasjon i behandlingen av asylsaker som omhandler barn og deres omsorgspersoner. Vi har blant annet fått gjennomslag for at det skal være mulig å gi andre sanksjoner enn utvisning i saker som berører barn, for eksempel at en mor eller far som har brutt utlendingsloven kan få bli landet og heller få tilleggstid på opptjening til permanent oppholdstillatelse. Dette kan bidra til at flere familier får være samlet og ikke splittes på grunn av feil foreldrene har gjort. Regjeringen har også satt ned en arbeidsgruppe som skal se på terskelen for å utvise barn og vurdere om det er behov for endring i dagens praksis.

KRF OM RETTSSIKKERHETEN
4a Hva mener du personlig om avveiningen mellom å sikre rettssikkerheten eller prioritere innvandringsregulerende hensyn?
4b Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt? 

Alle asylsøkere i Norge skal få en rettferdig og god behandling av asylsøknadene sine. Jeg er opptatt av at man så raskt som mulig skal få svar på asylsøknaden sin, fordi det å sitte i uvisshet over tid ikke er bra for personen det gjelder. Det er det beste for personen og for samfunnet at avklaringen kommer raskt slik at for eksempel integreringen kan starte.  Samtidig  er det viktig at asylsøknaden blir riktig behandlet, og at man har mulighet til å klage. KrF har derfor vedtatt at vi vil innføre topartsprosess i Utlendingsnemnda (UNE) og øke antallet timer gratis rettshjelp. I Granavolden-plattformen fikk vi gjennomslag for at barn i større grad blir hørt muntlig ved behandling av klager i utlendingssaker, og at det avholdes nemndsmøte med personlig oppmøte og mulighet for vitner ved en konverteringssaker. Dette er et viktig skritt på veien for å sikre at alle sider av alle saker blir belyst riktig og tas med i vurderingen. 

KRF OM AMNESTI
5a Mener du at ordningen bør utvides til å omfatte flere?
5b Bør ordningen gjøres permanent, slik at ureturnerbare asylsøkere kan regulariseres inn i samfunnet etter gitte kriterier?
5c Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt? 

Jeg er stolt av at KrF i Granavolden har fått på plass en engangsløsning for utlendinger med lang oppholdstid. Dette er noe vi har kjempet lenge for i KrF. KrF ønsket å inkludere flest mulig i denne ordningen. Jeg forstår at noen mener kravet til antall år er for strengt, men hadde ikke KrF kjempet dette igjennom, ville vi ikke hatt en engangsløsning i det hele tatt. KrF har vedtatt at vi ønsker å utvide ordningen og vil kjempe for dette fremover. Både jeg personlig og KrF har vært opptatt av dette. 

KRF OM BARN
6a Mener du avveiningen mellom menneskelige og innvandringsregulerende hensyn i disse sakene er riktig?
6b Mange tenker at det er feil at barn skal “straffes for” foreldrenes synder i slike saker. Hva tenker du om et slikt argument?
6c Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt?

Jeg og KrF har vært tydelige på at barns beste skal vektlegges i alle saker – også asylsakene. Jeg mener man skal legge stor vekt på barnas situasjon, og i KrF har vi vedtatt at det er FNs barnekonvensjon som skal være styrende i asylpolitikken.

For de enslige mindreårige asylsøkerne, mener vi barnevernet er de som skal ha omsorgsansvar, og KrF ønsker å avskaffe muligheten for tidsbegrenset oppholdstillatelse til fylte 18 år. Dette er barn, og jeg er opptatt av at de skal ha trygghet og forutsigbarhet, noe slike tidsavgrensede løsninger ikke gir. Vi i KrF har også vært tydelige på at barn ikke skal straffes/utvises fra Norge selv om foreldrene har fått opphold i Norge på uriktig grunnlag. Dette mener vi også skal gjelde etter fylte 18 år. Derfor er jeg glad for at tingrettens dom i saken om Mustafa Hassan gjør at UNE skal behandle saken hans på nytt. Dommen må få konsekvenser for UNEs forståelse av regelverket. 

KrF har også fått gjennomslag for at det skal være mulig å gi andre sanksjoner enn utvisning i saker som berører barn, for eksempel at en mor eller far som har brutt utlendingsloven kan få bli landet og heller få tilleggstid på opptjening til permanent oppholdstillatelse. Dette kan bidra til at flere familier får være samlet og ikke splittes på grunn av feil foreldrene har gjort. Regjeringen har også satt ned en arbeidgruppe som skal se på terskelen for å utvise barn og vurdere om det er behov for endring i dagens praksis.

KRF OM TREDJELAND
7a. Mener du at vi bør fortsette å behandle asylsøknader lokalt i Norge og prioritere arbeidet med rask integrering?

Ja. Retten til å søke om asyl i et annet land dersom man opplever å bli forfulgt eller drevet på flukt i sitt hjemland er en menneskerettighet.

KRF’s PARTIPROGRAM

Mennesker på flukt
Rekordmange mennesker er på flukt fra krig og konflikt, autoritære regimer, klimautfordringer eller forlater sitt land i håp om et bedre liv. Norge må samarbeide med både FN og EU om ulike tiltak for å beskytte flyktninger og migranter, og ta en internasjonal lederrolle i arbeidet med å gi beskyttelse til mennesker på flukt.

Kristelig Folkeparti vil:
• At Norge skal forplikte seg til å ta imot 5000 kvoteflyktninger (overføringsflyktninger) årlig. FNs kvotesystem må være bærebjelken i norsk flyktningpolitikk, slik at vi i størst mulig grad sikrer at de med størst beskyttelsesbehov og mest krevende livssituasjon får beskyttelse først.
• At Norge skal ta imot flere kvoteflyktninger.
• At Norge, som et minimum, skal basere sitt mottak av kvoteflyktninger på FNs høykommissær for flyktningers anbefaling.
• Etablerte/integrerte flyktninger med dokumentert beskyttelsesbehov skal ikke sendes ut av landet.
• Arbeide for at mennesker med medisinske behov, kvinner og barn, personer med nedsatt funksjonsevne og sårbare minoriteter prioriteres ved utvelgelse av kvoteflyktninger.
• At Norge tar initiativ til opprettelsen av et FN-fond som brukes til å gi støtte til økonomisk svake land som tar imot et stort antall flyktninger.
• Kirkeasylinstituttet må bevares som en mulighet for mennesker i Norge.
• Øke den humanitære hjelpen og bistanden til mennesker på flukt og land som har mottatt mange flyktninger. Den humanitære hjelpen skal være i tråd med humanitære prinsipper og internasjonal lov. Den skal være behovsbasert og ikke være betinget av migrasjonspolitiske hensyn.
• Ta imot 500 migranter fra Kara Tepe, og ta disse utenfor antallet kvoteflyktninger.
• Arbeide for en reell ansvarsfordeling mellom europeiske land når det gjelder mottak av asylsøkere som kommer til Europa, og at det opprettes en felleseuropeisk avtale om felles mottak og behandling av asylsøknader, med mulighet for kontaktpunkter utenfor Europa.
• Samarbeide internasjonalt og målrette humanitær innsats for å forebygge årsakene til flukt og migrasjon.
• Utrede hvordan klimafordrevnes rettigheter kan ivaretas.