Sentrum

Spørsmål stilt til Maria Heskestad Lund og besvart personlig 25.07.2021.

Maria Heskestad Lund er allmennpraktiserende lege, fostermor til en mindreårig flyktning og Sentrums førstekandidat fra Rogaland.

SENTRUM OM HELSEHJELP
1a Er du enig i at Abdollahi burde fått helsehjelp og behandling? 
1b Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt? 

Jeg er enig i at Hussein Abdollahi burde fått både helsehjelp og behandling. Han burde hatt tilgang til fastlegeordningen da man som legevaktslege ikke har fokus på langvarig oppfølging/behandling, kun kortsiktig akuttbehandling. Ureturnerbare bør også ha rett til sosiale tjenester, medisiner og tannbehandling.

Sakset fra vårt partiprogram: Sentrum vil:
● at asylsøkere og ureturnerbare skal få, i påvente av avklaring, arbeidstillatelse og rett på offentlig helsehjelp, og gi papirløse lovfestet rett på helsehjelp
● sikre papirløse og ureturnerbare asylsøkere og tilreisende EØS-borgere (uten europeisk helsetrygdkort eller forsikring) rett og tilgang til sosiale tjenester og nødvendig helsehjelp, medisiner og tannbehandling basert på helsefaglig vurderinger
● endre forskriften om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket, og vil foreslå at § 5, bokstav a, endres til: «helsehjelp som ikke kan vente etter vurdering fra helsepersonell»
● opprette en finansieringsordning for behandlere slik at disse kan få refundert utgifter og medisiner gitt til pasienter utenfor folketrygden
● gi personer uten fast opphold tilgang til fastlegeordningen

Vi ønsker også:
● at barn og unge med flyktningstatus/papirløsstatus skal ha muligheter for å delta på fritidsarrangement i privat eller offentlig regi
● dagens ordning med fritidskort skal tilbys alle barn og unge med flyktningstatus/papirløsstatus

SENTRUM OM ARBEID
2a Hva mener du om avveiningen mellom retten til arbeid og innvandringsregulerende hensyn?
2b Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt? 

For både meg og Partiet Sentrum er det også viktig å sikre de ureturnerbare mulighet til å jobbe i påvente av at de får sin sak avklart. Dette er en kamp som Arne Viste (som står på 4. plass på vår stortingsliste) nå kjemper saker for i rettssystemet. De bør få muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre. De har behov for språkundervisning, mulighet til å studere, arbeidstillatelse, helsehjelp og sosiale tjenester. Det er en langsiktig og lønnsom investering for samfunnet at så mange som mulig får anledning til å bidra i arbeidslivet, og ikke må leve utenfor samfunnet. Parallelt med dette er det viktig at man redusere antallet ureturnerbare i Norge gjennom fortsatt
fokus på rask asylbehandling og eventuell retur.

Sakset fra vårt partiprogram: Sentrum vil:
● sikre retten til arbeid for de ureturnerbare asylsøkerne fra første dag de blir kategorisert som ureturnerbare, og fram til retur blir mulig.

SENTRUM OM FAMILIESPLITTELSER
3a Hva mener du om avveiningen mellom å beskytte familierelasjoner eller prioritere de innvandringsregulerende hensyn? 
3b Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt? 

Norsk asyl- og innvandringspolitikk har vært gjenstand for stadige innstramminger de senere årene. Innvandringsregulerende hensyn har i økende grad trumfet barnets beste og menneskelige hensyn. Partiet Sentrum vil vende fokuset tilbake på enkeltmenneskene, barna og familiene. Å splitte familier på bakgrunn av saker som er foreldet ser jeg på som en inhuman politikk. Hvordan skal man klare å integrere familiemedlemmer når andre familiemedlemmer får avslag og sendes ut?

Sakset fra vårt partiprogram: Sentrum vil:
● at hensynet til barnets beste og menneskelige hensyn må tillegges større vekt enn det gjøres i dag, særlig sett opp mot innvandringsregulerende hensyn
● verne om familiene og sikre barn ikke skilles fra sine biologiske foreldre begrunnet i innvandringsregulerende hensyn
● at flytting av asylsøkere mellom mottak bør unngås
● at det gis lettere opphold på selvstendig grunnlag for dem som har oppholdstillatelse som følge av familieinnvandring, men som opplever samlivsbrudd eller er utsatt for mishandling av partneren, og særlig hvis de har barn i Norge.

SENTRUM OM RETTSSIKKERHETEN
4a Hva mener du personlig om avveiningen mellom å sikre rettssikkerheten eller prioritere innvandringsregulerende hensyn?
4b Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt? 

I utgangspunktet tenker jeg at dette spørsmålet er “feil”. Norge som en rettsstat kan ikke velge vekk rettssikkerheten til noen gruppe av innvandringsregulerende hensyn. Vi beskrives som et av verdens beste rettssystemer, men dette gjelder åpenbart ikke for alle. Jeg har selv fulgt et søskenpar tett som opplevde å få avslag på sin asylsøknad. Det å få innblikk
i hvordan deres sak ble behandlet av bare en person i UNE, at de ikke fikk mulighet til personlig oppmøte annet enn ved første asylintervju og hvor liten grad av kontradiksjon det åpnet opp for, gjorde sterkt inntrykk. Derfor er jeg veldig stolt av asylpolitikken Partiet Sentrum har i sitt partiprogram.

Sakset fra vårt partiprogram: Sentrum vil:
● at Norge Grunnlovsfester retten til å søke asyl (asylinstituttet) og styrker asylsøkeres rettssikkerhet
● erstatte Utlendingsnemnda (UNE) med et nytt klageorgan som styrker rettssikkerheten for asylsøkeren gjennom at de gis mulighet til å imøtegå argumenter og saksfremstilling og muntlig forklare seg
● at økonomisk støtte og fri rettshjelp ved domstolsbehandling av utlendingssaker økes

SENTRUM OM AMNESTI
5a Mener du at ordningen bør utvides til å omfatte flere?
5b Bør ordningen gjøres permanent, slik at ureturnerbare asylsøkere kan regulariseres inn i samfunnet etter gitte kriterier?
5c Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt? 

Ja. En engangsløsning på 50 mennesker er avgjørende for dem det gjelder, men det lager ikke et system som gir oss en løsning på utfordringene med dem med lang oppholdstid. Jeg mener at man etter en viss tid som ureturnerbar burde oppnå amnesti. Det er samtidig viktig å redusere antallet ureturnerbare i Norge gjennom fortsatt fokus på rask asylbehandling og eventuell retur når dette er
mulig.

Sakset fra vårt partiprogram: Sentrum vil:
● innføre rutiner for regularisering av asylsøkere som viser seg å være ureturnerbare og lage mekanismer for amnesti etter 5 år
● at Norge innfører en definisjon av statsløshet i lovverket, en prosedyre for statsløshet og oppholdstillatelse for statsløse, i tråd med FNs konvensjoner om statsløshet.
● forhindre at barn fødes til statsløshet i Norge, da alle barn har rett til identitet og statsborgerskap, og ikke avskjæres fra tilgang til grunnleggende rettigheter som utdanning, legehjelp, arbeid og bevegelsesfrihet

SENTRUM OM BARN
6a Mener du avveiningen mellom menneskelige og innvandringsregulerende hensyn i disse sakene er riktig?
6b Mange tenker at det er feil at barn skal “straffes for” foreldrenes synder i slike saker. Hva tenker du om et slikt argument?
6c Finner du støtte for ditt syn i partiet lokalt eller nasjonalt?

Sentrum har en god politikk som dekker Mustafa-saken. Sentrum vil:
● at barn eller familiemedlem ikke kan straffes for kriminelle handlinger begått av forelder eller familiemedlem
● støtte lovendringsforslag om at asylbarn ikke lenger skal straffes for foreldrenes feil, med forslag til annen straff enn utvisning

SENTRUM OM TREDJELAND
7a. Mener du at vi bør fortsette å behandle asylsøknader lokalt i Norge og prioritere arbeidet med rask integrering?

SENTRUMS PARTIPROGRAM

Partiet Sentrum ønsker å fremme helhetstenkning i asyl-, flyktning- og integreringspolitikken. Det er nødvendig både for flyktningenes muligheter og samfunnets evne til å sikre best mulig integrering.

Et eksempel på en asylpolitikk som hemmer integreringen, er regelmessig revurdering av oppholdsstatus og begrensede tillatelser. De som har grunnlag for oppholdstillatelse i Norge bør gis en forutsigbar og trygg situasjon her, dagens praksis med opphør av flyktningstatus stoppes. Utrygghet truer integrering.

En verdig og human asyl- og innvandringspolitikk
Aldri før har så mange mennesker i verden flyttet på seg. Noen flytter på grunn av et åpent og tilgjengelig arbeidsmarked, andre for å skape en bedre framtid for seg og sin familie på grunn av fattigdom, og andre igjen flykter fra alt de har på grunn krig, konflikt, forfølgelse og undertrykking. Vi vil i økende grad oppleve at folk flykter på grunn av klimaendringer. Felles for alle er at de ønsker seg et bedre liv for seg og sin familie. For Partiet Sentrum er det grunnleggende at alle som kommer til landet møtes med raushet og medmenneskelighet ut fra hvert enkelt menneskes grunnleggende verdi. Det betyr noe hvordan vi møter mennesker som av ulike grunner kommer for å søke en bedre tilværelse for seg og sin familie. Norge har både muligheter og ressurser til være rausere i møte med mennesker på flukt eller på leting etter en bedre framtid for seg og sine.

Norge er et mangfoldig og flerkulturelt samfunn. Sentrum ser på innvandring som en berikelse og ressurs for Norge. Integreringen går stort sett bra. Mennesker med innvandrerbakgrunn lykkes i økende grad i skole og utdanningssystemet. De har en jobb og betaler skatt. Mange har arbeidsoppgaver som er viktige for fellesskapet og er viktige bidragsytere i lokalsamfunnet.

På noen områder er det utfordringer som må løses. Rasisme og fremmedfiendtlighet må aktivt bekjempes i alle sammenhenger. Alle må få rett til å forsørge seg selv, og få lik tilgang til primære tjenester som helsehjelp og opplæring. Å bli verdsatt for sine ressurser og å bli inkludert bidrar også til at enkeltindivid får tillit til vårt felles samfunnsprosjekt. Det gir oss alle trygghet. Det står fortsatt mange utenfor arbeidslivet, særlig kvinner. Viktig offentlig informasjon må gjøres lett tilgjengelig på flere språk, og norskopplæring må i større grad tilpasses mottaker.

Godt internasjonalt samarbeid legger grunnlaget for en god innvandringspolitikk. Norge må stå i front for å fremme et internasjonalt samarbeid som bedre håndterer den globale migrasjons- og flyktningsituasjonen og motvirker de grunnleggende årsakene til at mennesker blir drevet på flukt. Dette krever humanitær innsats, langsiktig og bærekraftig utviklingsarbeid, internasjonalt diplomati og målrettet klimainnsats.

Vi må stå opp for flyktningretten og legge til rette for en ansvarlig og anstendig
flyktningpolitikk. Den må være forankret i anbefalingene fra FNs Høykommissær for flyktninger og ivareta både flyktningene og den økonomiske, økologiske og sosiale bærekraften i landene som tar imot dem. Sentrum vil øke antall kvoteflyktninger Norge tar imot.

Alle mennesker på flukt har rett til å søke asyl. Vi har plikt til å sørge for en individuell, human og rettssikker behandling, der vi følger prinsippene nedfelt i
menneskerettighetskonvensjonene. Vi vil trygge asylinstituttet og retten til å søke om beskyttelse for seg selv om sine. Sentrum mener at Norge skal ta imot flere asylsøkere.

Asylpolitikken i Norge må være solidarisk også med andre mottakerland. Det gjelder ikke minst landene langs Middelhavet som de senere årene har opplevd store ankomster av mennesker på flukt. Moria-leiren på Lesvos i Hellas er et eksempel på en uverdig og krevende situasjon hvor både Norge og andre europeiske land må være villige til imot mennesker som søker asyl.

Norsk asyl- og innvandringspolitikk har vært gjenstand for stadige innstramminger de senere årene. Innvandringsregulerende hensyn har i økende grad trumfet barns beste og menneskelige hensyn. Partiet Sentrum vil vende fokuset tilbake på enkeltmenneskene, barna og familiene.

Barn på flukt
Barn på flukt lever under både krevende og utrygge forhold. Barna er vår fremtid. Sentrum vil styrke prinsippet om barnets beste i utlendingsforvaltningen, i tråd med FNs barnekonvensjon artikkel 3. Sentrum mener Norge bør prioritere mottak av barnefamilier og enslige mindreårige asylsøkere. Det er behov for å redusere saksbehandlingstiden og raskere avklare grunnlaget for asyl for barn. Integreringsarbeidet må starte umiddelbart, noe som bedrer forutsetninger for god inkludering i samfunnet.

Enslige mindreårige asylsøkere er spesielt sårbare og må sikres et likeverdig omsorgstilbud og de samme rettighetene som norske barn. Alle barn under 18 år skal være barnevernets ansvar. Det må også gjelde enslige mindreårige asylsøkere.

Ifølge Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) utsettes enslige mindreårige asylsøkere over 15 år for usaklig forskjellsbehandling. Norge bryter dermed FNs barnekonvensjon. Også FNs barnekomité, FNs menneskerettighetskomité og FNs torturkomité har kritisert Norge for behandlingen av denne gruppen barn. På bakgrunn av dette vil Sentrum ta initiativ til en gjennomgang av Norges behandling denne gruppen barn gjennom de siste 20 årene.

Per 2020 hadde 301 barn begrensede oppholdstillatelser fordi de ikke har dokumentasjon på egen identitet. Tillatelsen gis for ett år av gangen. Det foretas som regel ingen individuelle vurderinger og tas ikke stilling til hva som vil være til barnets beste. Dette bidrar til barna må leve i usikkerhet, og det hemmer integreringen. Sentrum mener at Norge må redusere bruken av begrensede oppholdstillatelser av hensyn til barnets beste.

Familiegjenforening må gjøres enklere, raskere og billigere
Retten til familieliv er en menneskerett som Norge er forpliktet til å følge. Norge har uoverstigelige hindringer og barrierer i søkeprosessen om familiegjenforening i Norge, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Kravene for familieforening er umenneskelig høye i dag. Det må være en grunnleggende rettighet å kunne stifte familie eller gjenforenes med hele sin familie, uten strenge krav til inntekt eller botid. Det er ofte veldig kostbart, og ikke minst farlig for familier i enkelte land å reise for å levere søknad og dokumentasjon til et norsk utenrikskontor. Her bør det åpnes for at personen i Norge kan fremskaffe dokumentasjonen og levere det med søknaden.

Utlendingsforvaltningen
UDIs saksbehandlingstid for asylsøkere må reduseres. Dette er viktig av menneskelige hensyn, men også for å legge til rette for en rask og god integrering av de som får opphold. Sentrum er kritisk til den manglende rettssikkerheten i Utlendingsnemnda (UNE), slik det fremkommer iblant annet Graver-utvalgets utredning fra 2017. Dette dreier seg om at asylsøkere ikke får imøtegå UNEs argumenter og saksfremstilling, og at de sjelden får mulighet til muntlig å forklare seg. Risikoen for gale vedtak kan føre til at asylsøkere tvangsutsendes til reell risiko for forfølgelse. Sentrum vil erstatte UNE med nytt klageorgan som ivaretar asylsøkeres rettssikkerhet.

Klimaflyktninger
FNs klimapanel har advart om at klimaendringer kan innebære økt migrasjon av
klimaflyktninger i tiårene som kommer. Klimakrisen spiller dermed direkte inn på flyktningsituasjonen i verden. Dette viser betydningen av internasjonalt samarbeid for å nå bærekraftsmålene og stanse klimaendringene. Sentrum vil arbeide for at det etableres internasjonale forordninger for klimaflyktninger.

Konvertitter
Mennesker som har konvertert til en annen religion/livssyn eller har gått bort fra sin religion, kan være særlig utsatt for forfølgelse. Det må foretas en konkret vurdering av asylsøkerens trosidentitet og forfølgelsesfaren gjennom konkret bevisvurdering av landinformasjon. Det må gis mulighet til muntlig høring av asylsøker og uttalelser/vitnemål fra representanter fra deres trossamfunn.

LHBTI-personer
LHBTI-personer som kommer til Norge som asylsøkere opplever ofte diskriminering på asylmottakene fra andre asylsøkere, og opplever at de ikke har rettsvern. Transpersoner er spesielt utsatt, og mange må forlate asylmottakene for sin egen sikkerhet. Det må jobbes med et større fokus om LHBTI-personers opplevelse av trygghet på asylmottakene i Norge.

Retten til å gifte seg med den man vil
Fra og med 20. april 2018 ble det innført et nytt krav for de som skal søke om
oppholdstillatelse for å gifte seg i Norge (også kjent som forlovelsesvisum). Begge de forlovede må være fylt 24 år. 24-årsgrensen ble innført for ektefeller og samboere 1. januar. Nå gjelder den altså også for de som søker om oppholdstillatelse for å gifte seg i Norge. Partiet Sentrum mener det er en menneskerett å få gifte seg med den man vil fra 18 år.

Sentrum vil:
● styrke prinsippet om barnets beste i utlendingsforvaltningen
● styrke arbeid med barn på flukt for å forhindre utnyttelse i menneskehandel og kriminalitet, gjennom tidlig kartlegging, tett oppfølging, omsorg og trygghet
● redusere bruken av midlertidig oppholdstillatelse for barn under 18 år
● gi enslige mindreårige flyktninger de samme rettighetene som norske barn ved at alle barn under 18 år er barnevernets ansvar
● ta initiativ til en gjennomgang av Norges behandling av enslige mindreårige
asylsøkere de siste 20 årene
● at barn eller familiemedlem ikke kan straffes for kriminelle handlinger begått av forelder eller familiemedlem
● støtte lovendringsforslag om at asylbarn ikke lenger skal straffes for foreldrenes feil, med forslag til annen straff enn utvisning
● myke opp gjeldende regelverk knyttet til oppholds- og arbeidstillatelser, samt
tilbakekallelse av disse
● at det gis tilbud om god psykologisk og somatisk oppfølging ved ankomst, særlig med fokus på traumer fra krig og katastrofer
● redusere saksbehandlingstid for asylsøkere
● at Norge Grunnlovsfester retten til å søke asyl (asylinstituttet) og styrker asylsøkeres rettssikkerhet
● ta til orde for at praksis om retur til førsteland (Dublinavtalen) opphører da den forårsaker en uforholdsmessig stor belastning på landene i Sør-Europa
● ta initiativ overfor EU for få på plass kollektive og solidariske løsninger for
internerings- og flyktningleirer ved Europas yttergrenser, som f.eks. Moria-leiren
● styrke barns rettigheter i flyktningkonvensjonen
● hente ut de gjenværende barna av de norske fremmedkrigerne som er i
interneringsleiren Al-Hol i Syria
● arbeide for å etablere for internasjonale forordninger for klimaflyktninger.
● ratifisere FNs konvensjon om migranters rettigheter
● Norge vil legge til rette for å ta inntil 10.000 kvoteflyktninger, utover de som søker asyl på vanlig måte
● at flytting av asylsøkere mellom mottak bør unngås
● at utsendelse av flyktninger som ikke har rett til opphold, skal skje humant og med verdighet
● at barn og unge med flyktningstatus/papirløsstatus skal ha muligheter for å delta på fritidsarrangement i privat eller offentlig regi
● dagens ordning med fritidskort skal tilbys alle barn og unge med
flyktningstatus/papirløsstatus
● kvoteflyktninger går inn i dagens mottakssystem gjennom integreringsmottakene før bosetting i en kommune. Dette sikrer en lik tilrettelegging og undervisning for alle som skal bosettes
● erstatte Utlendingsnemnda (UNE) med et nytt klageorgan som styrker
rettssikkerheten for asylsøkeren gjennom at de gis mulighet til å imøtegå argumenter og saksfremstilling og muntlig forklare seg
● vurdere å slå sammen UDI og IMDI til et organ, for å sikre bedre koordinering
gjennom saksgangen for den enkelte asylsøker fra ankomst til eventuell bosetting
● at økonomisk støtte og fri rettshjelp ved domstolsbehandling av utlendingssaker økes
● at hensynet til barnets beste og menneskelige hensyn må tillegges større vekt enn det gjøres i dag, særlig sett opp mot innvandringsregulerende hensyn
● fjerne 24-årskravet for familieinnvandring og innføre individuell vurdering med intervju
● fjerne kravet om 4 års arbeid eller utdanning i Norge for familiegjenforening dersom familien er etablert etter flukt
● redusere inntektskravet for familiegjenforening og gebyret for søknad
● at det gis rett til fri rettshjelp i familiegjenforeningssaker
● at barn over 18 år inkluderes ved familiegjenforening og at de tilbys opphold hvis ett av familiemedlemmene har opphold
● at flyktninger kan søke familiegjenforening på vegne av familiemedlemmer som befinner seg i konfliktområder
● at det gis lettere opphold på selvstendig grunnlag for dem som har oppholdstillatelse som følge av familieinnvandring, men som opplever samlivsbrudd eller er utsatt for mishandling av partneren, og særlig hvis de har barn i Norge
● at vurderinger om proforma i familieinnvandringssaker ikke skal foretas på grunnlag av generelle betraktninger som kjønn, alder eller nasjonalitet, men på grunnlag av en konkret vurdering av saken
● fjerne prestasjonskrav for språk og samfunnsfag og inntektskravet for permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap
● at statsborgerskap ikke skal kunne tilbakekalles
● gi rett til norsk statsborgerskap etter 5 års botid
● redusere botidskravet for permanent oppholdstillatelse til maksimalt 3 år for
asylsøkere og 2 år for flyktninger
● at returforutsetninger ikke skal være et vurderingstema ved søknader om visum eller studietillatelser
● alderstesting ved bruk av tann- eller skjelettundersøkelser ikke skal benyttes
● at det stilles større krav til veiledning fra utlendingsmyndighetene, både når det gjelder responstid og kvalitet på informasjon, blant annet informasjon om rettigheter og plikter for utlendinger med opphold i Norge gjennom EØS-regelverket.
● at flyktningbegrepet ikke innskrenkes til kun å gjelde dem som er personlig forfulgt.
● sikre at LHBTI-personers reelle risikosituasjon vurderes ved søknad, ikke kun
hjemlandets straffelover.
● at konvertitter ivaretas bedre gjennom muntlig høring, innhenting av vitner fra trossamfunn, og konkret bevisvurdering av landinformasjon.

Integrering og inkludering
Alle mennesker som oppholder seg i Norge, skal få muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre, gjennom tidlig bosetting, tilgjengelig arbeidsmarked og rett på offentlig helsehjelp.

Tiltak allerede i ankomstfasen er derfor en god investering. Ventetiden før svar på asylsøknaden må fylles med tiltak som gjør at flyktninger får brukt sine ressurser, enten de får beskyttelse og opphold eller avslag og må returnere. Passivitet på mottak er skadelig og hindrer integrering.

Rask integrering og inkludering i fellesskapet er positivt både for enkeltmennesker og samfunn. For å skape en felles forståelse av samfunnets verdier og inkludere alle i samfunnet, trengs det tilknytning til viktige fellesarenaer. Vi skaper et samfunn der alle er med og alle har like muligheter fra starten av, hvor alle har frihet til å leve sine liv slik de selv ønsker, uavhengig av tro, legning, etnisitet eller kulturell bakgrunn. Slik skaper vi et flerkulturelt samfunn uten diskriminering, og med stort rom for mangfold.

Kompetansekartlegging bør ikke vente til etter at oppholdstillatelse er gitt. Kartlegging av kompetanse i ankomstfasen vil kunne bidra til at asylsøkere raskere kommer i aktivitet og får brukt sine ressurser.

Felles språk er den viktigste forutsetningen for menneskelig kontakt, vennskap,
kulturforståelse, skolegang og arbeidsliv. Vi må tilrettelegge for norskopplæring på arbeidsplasser, og styrke voksenopplæring og etter- og videreutdanning for personer med minoritetsbakgrunn. Likeså å kartlegge kompetansen hos flyktninger, asylsøkere og personer på familiegjenforening raskest mulig etter ankomst til Norge og tilrettelegge for videregående skole og høyere utdanning.

Papirløse og ureturnerbare
Alle som oppholder seg i Norge må ha rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester, basert på helsefaglige vurderinger. Det er et lite mindretall i Norge i dag som ikke får samme helsehjelp som oss andre. Det er de papirløse eller ureturnerbare asylsøkere. De bør få muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre. De har behov for språkundervisning, mulighet til å studere, arbeidstillatelse, helsehjelp og sosiale tjenester. Det er en langsiktig og lønnsom investering for samfunnet at så mange som mulig får anledning til å bidra i arbeidslivet, og ikke må leve utenfor samfunnet.

I dag er det kun to ideelle organisasjoner som yter livsnødvendig behandling til pasienter i denne gruppen. Dette kan ikke fortsette å være frivillige sitt ansvar. For å sikre tilgang til helsehjelp for alle, er det nødvendig å gjøre endringer både i regelverk og praksis.

I en UNHCR-rapport fra 2015 kom det fram at norsk lovgivning og praksis når det gjelderstatsløse, strider med FNs konvensjoner om statsløshet. FN-konvensjonene har blitt oversett av utlendingsforvaltningen, og rettighetene til statsløse personer i Norge har ikke blitt ivaretatt. Siden Norge ikke har prosedyrer for å avgjøre hvem som skal ha status som statsløs i Norge eller en egen oppholdsstatus for disse, er statsløse i Norge rettsløse og uten noen stat de kan returnere til. Det er i strid med FN-konvensjonen om statsløses stilling.
Sentrum mener Norge må innføre en definisjon av statsløshet i lovverket, en prosedyre for statsløshet og gi statsløse oppholdstillatelse.

Sentrum vil:
● sikre papirløse og ureturnerbare asylsøkere og tilreisende EØS-borgere (uten
europeisk helsetrygdkort eller forsikring) rett og tilgang til sosiale tjenester og
nødvendig helsehjelp, medisiner og tannbehandling basert på helsefaglig vurderinger
● endre forskriften om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket, og vil foreslå at § 5, bokstav a, endres til: «helsehjelp som ikke kan vente etter vurdering fra helsepersonell»
● opprette en finansieringsordning for behandlere slik at disse kan få refundert utgifter og medisiner gitt til pasienter utenfor folketrygden
● gi personer uten fast opphold tilgang til fastlegeordningen
● verne om familiene og sikre barn ikke skilles fra sine biologiske foreldre begrunnet i innvandringsregulerende hensyn
● sikre retten til arbeid for de ureturnerbare asylsøkerne fra første dag de blir
kategorisert som ureturnerbare, og fram til retur blir mulig
● redusere antallet ureturnerbare i Norge gjennom fortsatt fokus på rask asylbehandling og eventuell retur
● innføre rutiner for regularisering av asylsøkere som viser seg å være ureturnerbare og lage mekanismer for amnesti etter 5 år
● at Norge innfører en definisjon av statsløshet i lovverket, en prosedyre for statsløshet og oppholdstillatelse for statsløse, i tråd med FNs konvensjoner om statsløshet.
● forhindre at barn fødes til statsløshet i Norge, da alle barn har rett til identitet og statsborgerskap, og ikke avskjæres fra tilgang til grunnleggende rettigheter som utdanning, legehjelp, arbeid og bevegelsesfrihet