Ureturnerbare asylsøkere har fått avslag på asylsøknaden, men kan ikke tvangsreturneres til noe sted utenfor Norge. Enten fordi de er statsløse og ikke har noe hjemland eller fordi Norge ikke har en fungerende returavtale med hjemlandet. Dermed utfordres vi på balansen mellom kontrollbehovet for en regulert innvandring og behovet for å regularisere deres opphold i Norge.
Hypotetisk sett kunne kanskje noen av dem forlate Norge frivillig, men de velger altså heller bli i Norge av ulike grunner. Mange er minoriteter eller opposisjonelle som frykter forfølgelse, tortur eller død ved retur. Andre vil ikke skilles fra sine barn og sin familie i Norge. Og noen har ikke forutsetninger for frivillig retur grunnet høy alder eller fysisk og psykisk helse.
Ingen av dem blir i Norge fordi vi er verdens beste land å bo i. De får ingen ytelser fra NAV, de får ikke jobb eller helsehjelp, og de er henvist til å overleve i passivitet for mindre enn 2000 kroner pr. måned. De er dermed svært sårbare, og utsatt for å bli rekruttert til ulike typer former for utnyttelse eller kriminalitet.
Yemane Teferi på bildet døde i 2016 etter 25 år i passivitet på asylmottak.
A WordPress Commenter
Hi, this is a comment.
To get started with moderating, editing, and deleting comments, please visit the Comments screen in the dashboard.
Commenter avatars come from Gravatar.